Vi gratulerer! Les talene fra overrekkelsen

Brobyggerprisen 2021 ble tildelt Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk for deres arbeid for mennesker med kjønnsinkongruens.

Prisen ble overrakt av styreleder Kjell Y. Riise i Vår Frue kirke i Trondheim under Olavsfest 29. juli. Marionon Arntzen mottok prisen på vegne av Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk.

Her kan du lese talene fra overrekkelsen. Nederst i saken finner du lenke til strømmingen av overrekkelsen og samtalen som fulgte i etterkant.

Styreleder Kjell Y. Riises tale ved overrekkelsen
»
Norske kirkeakademiers Brobyggerpris tildeles en person, organisasjon eller institusjon som på særlig vis har bygd broer av innsikt og forståelse – og stimulert til å utvikle kontakt og dialog mellom ulike grupper i samfunnet. Brobyggerprisen vår er blitt delt ut siden 1983.

Det er svært ulike prisvinnere som har mottatt denne prisen. Vi kan nevne en rekke kirkelige kulturpersonligheter som i løpet av disse 38 årene har bidratt til å bygge broer, ulike religiøse minoriteter som på sitt vis har gjort det samme, og organisasjoner med stort samfunnsengasjement og hjertelag. Fjorårets brobyggerpris gikk til Ivar Flaten, som på mange måter har bidratt til å gjøre Drammen til et forbilde når det gjelder både debattklima og integrering mellom ulike kulturelle og religiøse grupper.

Det er ingen hemmelighet hvem som er årets prisvinner, men det er altså i dag at overrekkelsen skal finne sted. Årets prisvinner er Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk.

Før Marion Arntzen kommer fram for å motta det synlige uttrykket på prisen, et bilde og diplom, vil jeg dele begrunnelsen for at nettopp Stiftelsen Stensveen skal få Brobyggerprisen 2021.

Medlemsakademiet som foreslo årets prisvinner, skrev slik i sitt forslag til juryen:

«Stiftelsen, og tidligere ressurssenteret, er grunnlagt av Marion Arntzen og Harald Sundby, og i 2021 har de i 25 år bidratt til å hjelpe mennesker med kjønns­identitets­utfordringer med å finne sin plass i verden. Stensveen har som mål å bidra til et mer mangfoldig, inkluderende samfunn. Vi har siden ressurssenteret startet opp i 1996, sett en radikal utvikling i hvordan samfunnet forholder seg til spørsmål om kjønns­identitet, og vi mener Stensveen har gitt et betydelig bidrag til større åpenhet om disse spørsmålene, og bidratt til økt forståelse for utfordringene mennesker i denne gruppa møter i livet. Stensveen er synlige og tydelige i sitt eget lokalsamfunn, men har også bidratt nasjonalt til økt kunnskap og mer toleranse. Vi mener Stensveen oppfyller kriteriet om å «på særlig vis har bygd broer av innsikt og forståelse – og stimulert til å utvikle kontakt og dialog mellom ulike grupper i samfunnet.» – Så langt Toten kirkeakademi.

Identitet handler om ting som stikker dypt. Hvem er jeg – egentlig? Spørsmål som berører kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering er følsomme, og skaper både engasjement og debatt. Det er verd å merke seg at Marion Arntzen og Harald Sundby startet opp sitt arbeid allerede i 1996. Det var svært tidlig å starte et arbeid som handler om kjønnsidentitet. Fysisk er Stiftelsen Stensveen å finne på Kapp, på vestsiden av Mjøsa, 15 km sør for Gjøvik.

Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk har gjort nybrottsarbeid. Slik har de bygget broer og endret samfunnet.

Når det i dag er blitt vanlig å snakke om kjønnsidentitet, har Stensveen sin del av æren. Gjennom å være med på å bygge dette mangfoldet, bidrar de til at det blir mindre rigiditet med hensyn til kjønn og kjønnsuttrykk. Det er faktisk noe som kommer oss alle til gode.

Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk bygger kompetanse og forståelse gjennom utallige foredrag om mangfold, likeverd og alles rett til å definere seg selv. Ikke minst har de vært i mange skoleklasser og snakket om dette. Elevene får møte mennesker med kjønnsinkongruens, de får lære om hva det betyr og de får spørre om alt de lurer på.

Prisvinneren har lært oss om betydningen av et navn. De har vist betydningen av å feire navneendring i forbindelse med endring av kjønnsidentitet. Nå har også styreleder Stein Ovesen laget en seremoni som kan brukes i kirken. Også dette er nybrottsarbeid. Og det er et svar til dem som drømmer om å kunne gå i kirken som den de virkelig er.

Navnet vårt er viktig, det henger så tett sammen med hvem vi er. Det å synliggjøre enten å endre navn, eller å få et nytt navn i tillegg til det man allerede har er grunnleggende viktig. Prisvinneren har fortalt om hva det gjør med et menneske, første gang det blir tiltalt med sitt nye navn.

Når deler av din identitet blir usynliggjort, kan det gjøre stor skade på et menneske. Derfor er nettopp synliggjøringen så grunnleggende. Det handler om identitet og om egenverd.

Hvilket navn skal stå på gravsteinen din? For de fleste av oss er dette et selvsagt spørsmål. For noen er de tegnet på en dyp anerkjennelse: å vite at på gravsteinen din skal ditt nye navn eller både ditt mannsnavn og ditt kvinnenavn stå.

Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk er mottakeren av Brobyggerprisen 2021 fra Norske Kirkeakademier. Derfor er det en glede for meg å be Marion Arntzen om å komme fram for å motta dette trykket og diplomet.
»

Marion Arntzens tale ved mottakelsen
»
Hjertelig takk for Brobyggerprisen 2021.
Jeg vil begynne med et dikt av Åse Frafjord Johnsen:

Med steiner kan du bygge murer som stenger deg inne
Eller du kan bygge broer som fører deg til nytt land.

At det var vi, Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk, som fikk denne prisen, det er stort, at vi har fått en pris for arbeidet vi har gjort for mennesker som opplever kjønnsinkongruens.

For å forklare litt: Inkongruens betyr i uoverensstemmelse med. Det er følelsen av at noe ikke stemmer, født i en guttekropp, men opplevde seg som jente, eller født i en jentekropp og opplever seg som gutt, eller kjenner at en ikke hører hjemme i hverken gutte- eller jentekategorien.

Den dagen det kom ut i media at vi skulle få Brobyggerprisen strømmet det inn gratulasjoner på telefon, mail og facebook. De kom fra fjern og nær. Så utrolige mange hjertegode tilbakemeldinger.

En av de mange var fra H.C. Medlien. Han skrev «Bruer går to veier – så ta i mot». Det stemte med hva jeg følte, men ikke hadde satt ord på. Å møte medmennesker på halvveien, komme dem i møte, gi dem ei hånd å holde i. Når du går ut på broa og ser et annet menneske komme deg i møte blir det lettere å gå videre. Gå videre på den vanskelige veien det er å være hele seg, åpent og ærlig.

Jeg lå våken om natten og tenkte på hvor viktig et slikt enkelt budskap er; «Bruer går to veier – så ta i mot».

Jeg tenker at alle menneskemøtene vi har fått oppleve nettopp skyldes at bruer går to veier. Vi har møtt mennesker som bryter med kjønnsnormen og deres familier og nærstående. Vi har blitt invitert til å holde forelesninger for helsepersonell, barnevern, BUP, skoler, bedrifter og organisasjoner. Overalt møter vi mennesker som viser positiv nysgjerrighet til det vi arbeider med.  Siden slutten av 90-tallet har vi hatt mangfoldsgudstjenester i Hoff kirke og mange andre arrangementer.  I 2020 holdt vi den første navneseremonien for en som endret navnet sitt i voksen alder, og i år den første navneseremonien i kirken.

Dette kan kun skje av den enkle grunn at, som H.C. Medlien sier; Bruer går to veier – så ta i mot. Alle disse møtene har blitt så positive og trygge fordi vi har møtt hverandre med respekt. Samtidig oppgraderer vi hjernen vår når vi våger å møte mangfoldet med et åpent hjerte og sinn.

Psykologene Ihlen sier; «På seg selv kjenner man ingen andre».

Kjenn litt på det.

Vi er alle en del av mangfoldet. Det finns ikke to av deg eller meg. Alle har vi noe som er vanskelig å fortelle til andre, alle har vi et rom som vi sjelden eller aldri åpner.

Respekten for det kjønnsmangfoldet jeg har møtt i alle disse årene fra 1996 frem til i dag er stor. Når mennesker våger å være åpne, til tross for frykten for avvisning, eller angsten for ikke å bli elsket og redselen for å bli utstøtt, får jeg stor respekt for dem.  Jeg vet at det har kostet mye indre arbeid for den enkelte å våge dette. Det er ikke alle som overlever den frykten, eller den store hemmeligheten de bærer på. Den kan bli for tung og avvisningen for stor. Derfor må du og jeg øve på å se hele mennesket, også i dem som ikke er akkurat slik du og jeg forventer oss. De som kommer ut av skapet, de som våger å møte verden, lokalsamfunnet, deg og meg og det vanskeligste, familien sin. De har gått sakte ut på broen og blitt møtt av minst ett menneske på halvveien, for broer går to veier.

Broer går to veier, skal noen «ut av skapet» trenger de et sted å komme inn. Vær du den som ønsker velkommen.

For å kunne møte medmennesker med forståelse og respekt for den de er, må vi ofte gå noen runder med oss selv. Hjernen vår har behov for å sortere, og sortering oppleves som trygt fordi det gjør verden mer forutsigbar. Det finnes så mange skuffer vi automatisk setter hverandre i.

Som Piet Hein så treffende sa det:

Mensker skal passe
i samfundets skuffer.
Samfundet kræver det,
ingen-véd-hvoffer.
Listeligt lempes man,
lirium larium,
ned i et rum i et stort skuffedarium.

Det er ubehagelig å bli definert inn i en «skuff» vi ikke føler oss hjemme i. Vi er programmert i den tiden vi vokste opp, med den tidens forståelse av kjønn. Utfordringen er at med dagens kunnskap, stemmer ikke lenger det gamle kartet med terrenget.
For å kjenne på hvilke utfordringer mange av de menneskene som opplever kjønnsinkongruens har delt med oss, så syntes jeg det er bra med en morsom oppfordring til deg: Bruker du å gå med hatt?Hvis nei, kjøp deg en og gå med den ved alle anledninger. Så enkelt, men så vanskelig for mange. Hvorfor? Jo for da bryter du med noe du aldri har gjort. Du kan føle deg fin, men hva vil folk si? Tanken på hva folk vil si er det vanskeligste å møte. For du vet ikke hva de tenker, du kan få skryt av en, kritikk av andre, tror du du er noe eller, av den tredje. En hatt?

Hva om du skulle endre hele ditt kjønnsuttrykk for de andre, for hva vil «folk si»? Kjenn litt på det. Kjenner du at det må koste? Møt dine medmennesker med et anerkjennende ord, et smil et nikk, det kan endre det menneskets liv. Jeg vet det, fordi de har fortalt det. Det kan være din kjæreste, ektefelle, barn, foreldre, kollega, venn, rekken er lang.

Å møte andre med positiv nysgjerrighet gir meg kunnskap. Når vi spør får vi som regel et svar.

Tusen takk for at dere har tro på oss, tro på mangfoldet, tro på likeverdet. Alle er vi litt brobyggere og broer går begge veier – så ta i mot med åpne armer.
Det er godt for oss alle å føle seg «trygg i eget uttrykk» som også er «etternavnet» til Stiftelsen Stensveen.
»

Vi gratulerer en verdig mottaker!

Her kan du se overrekkelsen. Vi beklager dårlig kvalitet på lyden i starten av opptaket. https://youtu.be/PVagr70xQLc

Fra samtalen om betydningen av å bli anerkjent som den man er. Fra venstre: Stein Ovesen, styreleder i Stiftelsen Stensveen og prost på Toten, Aleks Ramstad Døsvik, medlem i Den norske kirkes LHBT-utvalg, Nidaros bispedømmeråd og Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, Marion Arntzen, daglig leder ved Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk, og Elisabeth Meling, leder i Skeivt kristent nettverk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.