Kategoriarkiv: Kirkens kulturmelding

Kirkemøtets vedtak om kirke, kunst og kultur

«Gud har skapt oss med kropp, sinn og sanser. Kunst og sanselige uttrykk kan speile og berøre våre liv, slik at vi beveges til en stadig dypere tro.» (fra forbønn under Kirkemøtet 2018)

Kirkemøtet, som var samlet 11.-16. april 2018 i Trondheim, har fattet sine vedtak for denne gang. På sakslisten sto blant annet sak KM 11/18: Rapport og veivalg for Den norske kirkes kunst- og kultursatsing Kirkemøtets vedtak.

Kunst og kultur er en helt grunnleggende del av kirken. Det er gledelig at Den norske kirke nå har en åpen og inviterende holdning til bruk av kirkerommet og til ulike kunstutrykk. Kultur er nå også er en del av visjonsdokument til Den norsk kirke – noe som er historisk. På denne måten understrekes det at kirkene som kulturarena er en bærebjelke for folkekirkens posisjon i samfunnet.

Her er noen utrdag fra vedtaket:

– Kirkemøtet ser arbeid med kunst og kultur som et kjerneområde som åpner troens rom gjennom et mangfold av uttrykk. Dette arbeidet må ivaretas i plan- og budsjettarbeid på alle nivåer i kirken. (Hentet fra vedtakspunkt 1 Kjerneområde)

– Utredningen Kunsten å være kirke – om kirke, kunst og kultur og betydningen av dens høringsmateriell, videreføres som et sentralt grunnlagsdokument i arbeidet med kirke, kunst og kultur på alle plan i Den norske kirke, også innenfor samisk kirkeliv. Kirkemøtet ønsker at kirken skal ha et kontinuerlig faglig arbeid innen teologi og kunst slik at kompetanse på feltet blir ivaretatt og videreutviklet. (Fra vedtakspunkt 2 om Kunsten å være kirke)

– Et mangfold av estetiske uttrykk hører hjemme i kirkens rom. Taktil kunst, ordkunst, tegnspråkpoesi og andre visuelle uttrykksformer er eksempler på kunstformer som også kan kommunisere på en særlig måte med mennesker med funksjonsnedsettelser. (Fra vedtakspunkt 3 En mangfoldig kirke)

– Kirkerommet er hellig og kan brukes av kunstnere til kunstuttrykk som beveger, utfordrer, åpner opp og utvider horisonten vår. Kirkemøtet er opptatt av at kirken er åpen og inviterende når kunstnere og kunstinstitusjoner bruker kirkerommet. (Vedtakspunkt 4 Kirkerommet)

– Kirkemøtet vil fremheve den betydning kirkelige kultursentra som Kirkemusikksenter Nord og KULT Senter for kunst, kultur og kirke har hatt i oppfølgingen av Kunsten å være kirke. Kirkemøtet ser også muligheten for at flere regionale kompetansesentra eller formaliserte nettverk for kunst og kultur kan dannes. (Fra vedtakspunkt 8 Kirkelige kultursentra)

– Kirkemøtet oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å legge inn kulturkompetanse – også for samisk kultur – i sine utdanningsprogram for de kirkelige yrkesgrupper både i grunn-, etter- og videreutdanning. (Fra vedtakspunkt 14 Utdanningsinstitusjoner)

Leder i Oslo bispedømmeråd, Gard Sandaker-Nielsen, som også satt i komiteen som behandlet denne saken på Kirkemøtet sier det følgende om vedtaket: «Det er mange som har aksjer i at vi nå har kommet så langt i forståelsen av at kunst og kultur er noe helt integrert del av kirkens liv. Ikke minst er det grunn til å trekke fram Norske kirkeakademiers mangeårige innsats for å løfte kunst og kultur i menighetenes bevissthet.»

Vedtaket i sin helhet kan du lese her.

Kunst og kultur i Den norske kirke

Se reportasje om Kirken i Den kulturelle skolesekken i Skien (PDF):
http://www.vl.no/kultur/skoleelever-blir-englebarn-1.679505#

————————————————————————————-

Kirkemøtet vedtok i 2005 «Kunsten å være kirke» – kulturmelding for Den norske kirke. Den ble utarbeidet av Norske kirkeakademier på oppdrag fra Kirkerådet og kan leses her:
https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/kultur/kunst-og-kultur/kulturmeldingen/

brobyggerprisen 3

 

Kunsten å være kirke – Om kirke, kunst og kultur

Utvalget som sto bak utredningen ga uttrykk for et sterkt og inderlig håp om at boka vil føre til handling.

Da utvalget la frem utredningen pekte de på at:

  1. Kirken spiller en viktig rolle i det pulserende kulturlivet i landet, og en rekke menigheter gjør en stor og god innsats innen bestemte kunstområder.
  2. Det er en voksende interesse for og forståelse av viktigheten av at kirken har et bevisst forhold til kulturlivet i stort.
  3. Rammevilkårene for kunstproduksjon og – formidling i kirkelig regi er svært dårlige.
  4. Det er gjennomgående er svært lite og liten kompetanse i de kirkelige strukturer og organer på kunstområdene, og at det er svake tradisjoner og liten grad av kvalitetssikring når det gjelder å benytte fagkompetanse i forvaltningen av kunst- og kulturområder.
  5. Det er lite av insitament, støtte og utfordring i de kirkelige strukturer og tradisjoner i retning av å styrke den kirkelig-kulturelle utviklingen.
  6. Kirken har i liten grad tradisjon og praksis for å invitere kunstnere til å la deres stemmer høre – uten å sikre seg at det man får høre er ufarlig (god kunst er sjelden det!).

Utvalget hadde denne visjonen:

Vi ser for oss en kirke

  • som med dristighet feirer det lekende og skapende mennesket
  • som bevarer det tidligere generasjoner har skapt
  • som levendegjør den kultur den selv er en del av
  • som fornyer kulturen ved å ta i bruk menneskets skapende evner
  • som er åpen, sjenerøs og støttende
  • som tjener det menneskelige ved å være integrerende og inkluderende
  • som er i forandring, som offensivt inviterer til samarbeid og som ser seg og sine rom som en ressurs for mange
  • som er dristig på mennesket vegne og som våger å gjøre feil
  • som forstår og verdsetter det ordløse – rommet mellom ordene – og de uttrykk som reflekterer søken, usikkerhet og undring
  • som er kritisk og kvalitetssøkende – som, med bevissthet og kompetanse, engasjerer seg i kunst- og kulturkritikk på egne premisser.

Kirken vil kunne bli en markant kulturaktør først og fremst gjennom kompetente medarbeidere. Kirken må i praksis vise at den forstår hva som kreves av kompetanse og innsikt av en kulturaktør og av en organisasjon som skal samarbeide med andre kunst- og kulturmiljøer. Vi peker ganske konkret på tiltak som bør gjennomføres i forhold til å rekruttere til de forskjellige kirkelige stillingstypene, og på endringer som bør gjøres i utdannings- og etterutdanningsprogrammer for kirkelige stillinger. Vi legger konkret fram forslag om at kantorstillingene – de eneste kunstfaglige stillingene i Den norske kirke – bør utvides til å få et mer helhetlig ansvar for menighetenes kulturvirksomhet.

Speil i speil

Kulturrådgivere, kontaktinformasjon:
https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/kultur/kunst-og-kultur/kulturradgivere/

Utvalgets leder hadde denne artikkelen i Vårt Land 16. november 2015:
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat28/subcat33/thread11611015/

 

Kunsten å være kirke – om kirke, kunst og kultur (Kulturmelding for Den norske kirke)

 Kulturmelding for Den norske kirke utarbeidet av Norske kirkeakademier på oppdrag fra Kirkerådet
I april 2003 mottok Norske kirkeakademier et brev fra Kirkerådet med en anmodning om å ta på seg å utarbeide en kirkelig kulturmelding. Oppdraget som besto av følgende bestilling:
  • Kirkens kulturelle rolle i samfunnet skal klarlegges ved å kartlegge ulike typer kunstnerlig kirkelig virksomhet. Det er viktig at bredden i den kunstnerlige aktivitet skal vektlegges.
  • Det skal utvikles en teologisk refleksjon rundt kirkens kulturelle oppdrag og uttrykksformer.
  • Det skal utarbeides en strategi for en fremtidig kirkelig kultursatsing.
  • Meldingen skal synliggjøre det nasjonale, regionale og det lokale aspekt ved kulturelle uttrykksformer. Dette skal også synliggjøres i strategien.

Les kulturmeldingen her:
http://www.gammel.kirken.no/kulturmelding/

Innstilling fra komiteen:
KM2005_Sak7_vedtak

Bestilling
Meldingen som er på 250 sider og koster kr. 295,- kan bestilles på www.bibelbok.no eller fra:
Verbum forlag
Postboks 7062 Majorstuen
0306 Oslo
Tlf.: 22 93 27 00