Kategoriarkiv: Arrangementer

Arrangementer i regi av Norske kirkeakademier (NKA)

Musikk og Maleri

MUSIKK OG MALERI HØSTEN 2014

Tre onsdager på rad inviterer Nordre Aker Kirkeakademi til kulturkvelder under overskriften Musikk og Maleri. Utgangspunkt for disse kveldene denne gang er tre malere, som alle maler bibelske bilder som en del av sin kunst. Til disse malerne knytter vi samtidens musikk.

Tid og sted
Kulturkveldene vil by på gode opplevelser for øye og øre, hjerte og tanke. Alle møtene holdes i kirkestuen på Nordberg kl 20.00-22.00. Det blir enkel servering av te og kaffe, frukt og kjeks. Inngangspenger: kr 50,- for medlemmer av Kirkeakademiet og kr. 100,- for ikke-medlemmer.

Onsdag 22. oktober
Lutt, lyst og lidelse

Hieronymus Bosch levde et stille liv i fødebyen s’Hertogenbosch. Men han maler fantasifulle og grusomme bilder i sterk kontrast til hans ytre, rolige liv. Maleriene hans er fulle tro og angst, og av symbolikk det kan være vanskelig å forstå. Hvor har han dette fra?

Luttmusikken og sangene til lutt er tidens musikalske uttrykk. Den største av luttkomponistene var John Dowland, som var hofflutenist både hos Christian IV i Danmark og hos Elisabeth I i England. Denne musikken har også røtter tilbake til trubadurtiden i Provence på 1100- og 1200-tallet.

 

Onsdag 29. oktober
Fra jødenes ghetto til kongens hoff

Rembrandt van Rijn kan kalles evangelisten i kunsthistorien, med alle sine bibelske motiver. Han maler for velstående borgere og handelsfolk i en tid da Amsterdam blir senter for verdenshandelen. Lykken og suksessen i livet snur. Han blir bankerott og må flytte inn i byens jødiske ghetto. Der lager han noen av sine beste verk, før han ender sitt liv i fattigdom.

I England er Henry Purcell tidens store komponist. I sitt korte liv har han en enorm produksjon i alle genrer, teatermusikk, kirkemusikk, dansemusikk og ikke minst den banebrytende operaen «Dido and Aeneas».

 

Onsdag 5. november
Russere på modernismens arena

Marc Chagall er russisk jøde. For en ortodoks jøde er det uhørt å være bildende kunstner. Men Chagall er nok ingen ortodoks jøde, heller ingen ortodoks maler. Han blir en av våre fremste modernister, samtidig med Picasso og Matisse. Han har sin egen stil, som ble møtt både med likegyldighet, hat og kjærlighet. Hva kan han som jøde mene, når han maler Jesus korsfestet?

Igor Stravinskij oppsummerer 1900-tallets musikk gjennom sitt lange liv i Russland, Frankrike og til slutt USA. Han er innom så å si alle musikalske genre og skriver århundrets betydeligste verk både i balettmusikken og den religiøse musikken, men er også innom underholdningsmusikken i Hollywood.

Kristensionisme: Et hinder for fred?

Åpent møte mandag 8. september kl. 18.00-20.00 i Kirkens Hus, Rådhusgt. 1-3.

Den kristensionistiske bevegelsen i Norge har tilslutning i mange kirkesamfunn og promoteres også gjennom ulike medier, særlig Visjon Norge og Norge i Dag. Men det er allikevel for liten innsikt i kristensionismen blant politikere, frivillige og ansatte i kirkene, journalister og midtøsten-interesserte generelt.

Hovedinnledere er Halvor Nordhaug, Vebjørn Selbekk og Jens Olav Mæland.

Ordstyrer: Kristin Gunleiksrud Raaum, generalsekretær i Norske kirkeakademier.

For mer informasjon, se her.

1814 og det visuelle Norge

Voss Kyrkjeakademi og Voss Kunstlag vil gjerne informera om den NASJONALE  JUBILEUMSUTSTILLINGA  som på Vestlandet blir vist i Baroniet i Rosendal  7. juni – 10. august. Utstillinga ”Tidemand og Gud”  viser scener frå norsk kristenliv på 1800-talet, og kunstnaren Adolph Tidemand  brukte og Vangskyrkja som motiv for sine måleri.  Utstillinga opnar i Pinsen, med forelesingar ved kunsthistorikar Magne Malmanger, Universitetet i Oslo.

Bileta vektlegg folkelivsskildringar der Tidemand gjev uttrykk for norsk kristenliv vist gjennom lekmannsrørsle og gudstenesteliv i norske bygder, men også høgdepunkt i livet som konfirmasjon og bryllaup, og naud og sosiale skilnader.

Ytringsfridom, forsamlingsfridom og nasjonsbygging er på ulik vis knytt til 1814 og utviklinga vidare på 1800-talet. Den 28. juni blir det i samband med utstillinga eit historisk seminar: 1814 OG DET VISUELLE NORGE, ved professor Sigrid Lien og andre i kultur- og medievitskap.

Utstillinga er ei fin oppleving å få med seg, på ein dagstur eller ved andre høve i ferietida i sommar.

Overrekkelse av Brobyggerprisen

Prisen ble i kveld tatt imot av Lemma Desta,  koordinator for Flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges Kristne Råd. Prisen består av et kunstverk av Håkon Gullvåg og et diplom. Prisutdelingen fant sted i Nikolaikirken på Gran, Hadeland.

Styrets begrunnelse

Flerkulturelt kirkelig nettverk er tilknyttet Norges Kristne Råd, og har som mål for sitt arbeid at kirkesamfunn, menigheter, kirkelige organisasjoner og institusjoner skal være inkluderende flerkulturelle fellesskap som bidrar til mer og bedre inkludering i det norske samfunnet lokalt og nasjonalt.

Nettverket vil

  • systematisere og dele erfaringer fra kirkelig arbeid i det flerkulturelle Norge.
  • formidle informasjon og skape arena for faglig utvikling og erfaringsutveksling.
  • opparbeide en ressurs- og kontaktbase.
  • være pådriver overfor norske myndigheter og synliggjøre det kirkelige engasjementet for en mer human asylpolitikk.

Utviklingen av et stadig mer flerkulturelt samfunn endrer det norske kirkelandskapet. Mange immigranter – flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandrere og andre – er kristne. Noen slutter seg til eksisterende kirker, andre har dannet egne migrantmenigheter slik at et stort antall menigheter nå ledes og består av folk med ikke-norsk bakgrunn.  Flerkulturelt kirkelig nettverk har her vært viktig i å synliggjøre hvordan dette beriker og styrker norsk kirkeliv og hvordan kristne i Norge er en del av den verdensvide kirke. Ved å bygge bro mellom de nye migrantmenighetene og det etablerte kirkelivet i Norge er nettverket med både på å inkludere de kristne innvandrerne i norsk sivilsamfunn og organisasjonsliv, og på å fremme økumenisk samarbeid og inkluderende fellesskap.

Nettverket ble etablert på bakgrunn av et ønske både hos kirkelige aktører og norsk utlendingsforvaltning. Det er blitt et svært viktig kompetansested for både etablerte menigheter og migrantmenigheter i spørsmål om integrasjon og det flerkulturelle kirkelivet. Det har utarbeidet lett tilgjengelig ressursmateriell og har lagt ned et stort arbeid i å kartlegge migrantmenigheter i Norge. Det har engasjert seg sterkt og konstruktivt i spørsmål knyttet til trosfrihet, asylpolitikk, papirløse migranter, trosforfølgelse og konvertering.

Historien om nettverket går tilbake til 1989 hvor flere kirker dannet et forum for innvandringsspørsmål.  Forumet jobbet med aktuelle temaer som rasisme, islam og fremmedfrykt. I senere årene ble kirkene invitert av utlendingsmyndighetene å bidra i bosetting og integreringsarbeidet.  På dette grunnlaget etablerte kirkene «kirkelig nettverk for integreringen av flyktninger og innvandrere eller «Flyktingenettverket» i 2005. I 2010 skiftet nettverket navnet til Flerkulturelt kirkelig nettverk.

 

Velkommen til konferansen «Hellig uro – om kunst i kirken»

Norske kirkeakademier er medarrangør på konferansen «Hellig uro – om kunst i kirken» i Molde 2. april 2014

Hvordan sprenger kunsten grenser og normer?
Hvordan skaper kunsten uro, i samfunn og i kirkerom?
Hvorfor trenger kirken kunst til å formidle evangeliet, trenge inn i det ubehagelige og tvinge oss til å se dypere, i Gud og livet?
Hvordan kan kirken fortsatt være en viktig del av den kulturelle grunnmuren i et livssynsåpent samfunn?

Hellig Uro