Kategoriarkiv: Aktuelt

Ivar Flaten mottok Brobyggerprisen 2020

Under åpningen av årets Olavsfest i Trondheim mottok Ivar Flaten Brobyggerprisen 2020 fra Norske Kirkeakademier. Overrekkelsen ble overført direkte på adressa.no/olavsfest.

Det var Norske Kirkeakademiers styreleder KjellY. Riise som overrakte prisen, og her kan du lese hans tale:

«Som et apropos til årets tema for Olavsfest, ære: Æres den som æres bør, sier vi. Norske Kirkeakademier er opptatt av å løfte fram stemmer som våger å stå for noe. Som tør å stille opp for minoriteter og marginaliserte grupper. Brobyggerprisen gis til en person eller en organisasjon «som på særlig vis har bygd broer av innsikt og forståelse». Videre heter det at brobyggeren skal ha «stimulert til å utvikle kontakt og dialog mellom ulike grupper i samfunnet».
Brobygging kan skje på mange måter. Gjennom kunnskapsformidling, kunstneriske eller organisatoriske aktiviteter.
I fjor gikk Brobyggerprisen til Ella Marie Hætta Isaksen. Vi har siden 1983 delt ut prisen til ulike organisasjoner, og til enkeltpersoner som salmedikteren Svein Ellingsen, dialogmennesket Anne Sender, og aktivisten Aslam Ashan.
Black lives matter – de siste månedene har disse ordene blitt ropt ut i USAs storbyer. Og oppmerksomhet om (mer eller mindre skjult) diskriminering på grunn av hudfarge eller annerledeshet har vokst, også her hos oss. Av og til dukker rasismen fram som hatefulle og fryktelige ugjerninger, som terrorhandlinger. Andre ganger i langt mindre format, men fortsatt avgjørende viktig å imøtegå. Hvordan skape forståelse? Hvordan bygge broer? Årets brobygger svarer: Gjennom dialog.
I et intervju sier han: «Vi må ha arenaer der vi kan møtes på like fot, uten merkelapper, og erfare hverandre som likeverdige enkeltmennesker, ikke representanter for en gruppe. Gjennom kulturopplevelser, arbeidsfellesskap og foreldremøter – dagliglivet – blir folk kjent.»
Årets prisvinner har jobbet i sitt lokalsamfunn: Drammen. I en lang rekke år var han sokneprest i Fjell bydel. Han har tatt mange ulike initiativ til tiltak som bygger bro mellom folk. Det handler om skolene, om trossamfunn, om samfunnstjenester. Det handler om dialog og forståelse. Prisvinneren er en organisasjonsbygger. Han er leder av Drammen og omegn tro- og livsynsforum, og har vært det fra starten. Her møtes mennesker med ulike tros- og livssyn, blant annet kristendom, islam, hinduisme, sikhisme, humanisme og bahá’í til dialog. Nå er han dialogprest knyttet til Kirkelig dialogsenter i Tunsberg bispedømme, og kan vise til mange eksempler på praktisk dialog: Drammen Sacred Music Festival. «Gjestebud», knyttet til FN-dagen. «Internasjonale Drammen» i samarbeid med næringsliv og NAV.
Mennesker, strukturer, kunstuttrykk og dagligliv. Til sammen kan alt dette bidra til dialog og forståelse. Det er utrolig inspirerende å oppleve at det faktisk skjer. At det finnes brobyggere iblant oss. Hedres den som hedres bør.
Norske kirkeakademier har besluttet at Brobyggerprisen 2020 tildeles Ivar Flaten.  Gratulerer!»

Brobyggerprisen består av et diplom og et kunstverk. Årets prisvinner mottok maleriet «Kaos» av Amina Sahan,

Marthe Valle rammet inn arrangementet med sin musikk.

Vi gratulerer en verdig mottaker, og takker alle som bidro til et flott arrangement!

Slitne og forgylte

Slitne og forgylte

Norske Kirkeakademier er en del av en stor internasjonal bevegelse. Vi får kontinuerlig impulser fra det som skjer i andre land, som inspirerer, utfordrer og utvider vår horisont. Denne gangen vil vi dele med dere svenske Mats Hermanssons kunst.

Mats Hermansson er av utdanning teolog, og virket blant annet som domprost i Visby fra 2007 til 2019. Helt fra ungdomstiden har han vært fascinert av Østkirkens ikonkunst, og har malt bilder som i ordets rette forstand ikke er ikoner, men som absolutt henter sin inspirasjon fra ikonkunsten.

Bildene males på gamle, slitne presenninger. ”Mina bilder är en återbruksdemonstration. De är målade på gamla presenningar som jag tiggt till mej på det nedlagda regementet i Örebro, där jag bodde tidigare. De är lagade och lappade – ett fint hantverk. De är slitna och härjade – men ändå så vackra. Eller kanske just för att de har en historia så är de vackra. Som människor. Jag vill visa att det som tidigare ansetts förbrukat är vackert och användbart – och så verka för skapelsens överlevnad. Återbruk är en from gest.” skriver Hermansson selv.

Hender går igjen som motiv i mange av bildene. Om sin kunst sier Hermansson selv: «jag fastnar ofta för ikonbildens händer. Ofta lyfter jag ut dem och beskär runt omkring. Jag gillar händer som välsignar, vinkar, hälsar, uttrycker omtanke och bryr sig. Händerna är liksom fortsättningen på vårt böneliv. När bönen lämnat vår tunga så har det blivit en fråga också för vår hjärna och – för våra händer. Bön är inte bara ord utan också en del av ett kristet handlingsprogram. Vi har ansvar för det vi ber. Jag tror att min bön förbinder mig att göra det jag just bett om. Det vi formulerat med ord när vi knäppt våra händer kräver att vi öppnar dem och själva handlar och agerar i bönens riktning. Våra liv ska vara den praktiska konsekvensen av det vi ber. Det är med våra händer vi agerar och är solidariska.

Gud har inga andra händer än dina och mina. Det är med våra händer som Gud verkar, handlar och agerar. Gud har inte lagt alla äpplen i vår korg – men bland annat där. Är du redo? Därför så många händer på mina presenningsikoner».    

Mats Hermanssons bilder har vært utstilt over hele Sverige gjennom årene, og også i Dortmund, Betlehem, London og New York. Nå er han aktuell for Tromsø Internasjonale kirkefestival 2021. Vi gleder oss stort til det!

Brobyggerprisen 2020 tildeles Ivar Flaten

Norske kirkeakademier (NKA) har siden 1983 delt ut Brobyggerprisen til personer eller organisasjoner som har bidratt til økt forståelse, kontakt og dialog mellom ulike grupper i kirke-, kultur- og samfunnsliv.

Brobyggerprisen for 2020 tildeles Ivar Flaten.

Juryens begrunnelse: Ivar Flaten har i en årrekke stått i bresjen for en rekke tiltak som fremmer kontakt og dialog mellom folk i Drammen. Hans innsats for å bygge broer mellom kulturer i Drammen er blitt lagt merke til langt utover kommunens grenser, og mange har latt seg inspirere av ham. Han har utmerket seg gjennom sin evne som organisasjonsbygger, og gjennom sin inkluderende og inspirerende væremåte.

Som sogneprest i Fjell bydel i Drammen har han vært en pådriver for dialog og inkludering i lokalsamfunnet, mellom Fjell kirke, skolene, andre trossamfunn og samfunnstjenester. Fjell kirke har, under ledelse av Ivar Flaten, blitt en kulturarena og en møteplass for mennesker med ulik religiøs tilhørighet. Den store salen i kirken brukes av mange tros- og kultursamfunn, fra Bahai og Tamilsk forening, til Id-fest og pakistansk kvinneforenings arrangementer.

Ivar Flaten er leder av Drammen og Omegn Tros- og Livssynsforum (DOTL). DOTL er en møteplass og der samvær og dialog bygger broer mellom ulike mennesker, menigheter og foreninger innen kristendom, islam, hinduisme, sikhisme, humanisme og bahá’í.

Ivar Flaten er også leder av Gjestebud Norge. Gjestebud Norge er en ideell organisasjon med eneste formål å arrangere et årlig samlingspunkt som skal feire mangfoldet og fellesskapet i byen. Kjernen i Gjestebud er møtet mellom mennesker over et måltid og en god samtale. I 2015 var Ivar Flaten med å arrangere gjestebud for 90 gjester på Slottet, etter invitasjon fra kongeparet.

Da Drammen Sacred Music Festival ble etablert i 2010 var Ivar Flaten en nøkkelperson. Siden starten har festivalen vært et møtested for å dele musikk, bilder og fortellinger fra ulike tradisjoner, som overstige språklige, nasjonale, kulturelle, ideologiske og religiøse grenser.

Siden etableringen i 2018 har Ivar Flaten virket som dialogprest i Kirkelig Dialogsenter i Tunsberg bispedømme.

Årets mottaker av Brobyggerprisen er foreslått av Drammen kirkeforum.

Prisen som består av et kunstverk og et diplom overrekkes av styreleder Kjell Y. Riise på Olavsfest i Trondheim 28. juli. Overrekkelsen vil bli strømmet, og lenken til arrangementet vil bli sendt ut i god tid. Mer informasjon om Brobyggerprisen kan fås ved henvendelse til generalsekretær Kristin Gunleiksrud Raaum, tlf. 95 75 65 75, E-post: kgr@kirkeakademiene.no

Vi gratulerer Ivar Flaten!

DIGITALT ÅRSMØTE I NKA

Norske kirkeakademiers årsmøte på Gran Hadeland 13. – 15. mars måtte avlyses som så mye annet grunnet hensynet til smittevern i forbindelse med Covid19. Vedtektene våre sier at årsmøtet må avholdes innen utgangen av mars hvert år, derfor valgte vi å avholde et digitalt årsmøte med en forkortet saksliste. Det digitale årsmøtet vedtok budsjettet slik det var fremlagt av styret, og både årsmelding, regnskap og årsplan ble godkjent.

Årsmøtet vedtok også opptak av tre nye akademier. Vi har gleden av å ønske Nye Møtestedet, Rennesøy og Finnøy kyrkjeforum og Helgerud kirkeakademi hjertelig velkommen i bevegelsen.

Det digitale årsmøtet valgte nytt styre for 2020. Frank Grimstad og Siv Limstrand ble gjenvalgt som styremedlemmer, og Kirkiaki P. Samuelsen og Bodil Evjenth ble valgt inn som henholdsvis styremedlem og vararepresentant. Det nye styret har allerede hatt sitt første digitale møte, og ser fram til å møtes fysisk når forholdene ligger til rette for det.

Drøftingssakene om NKA mot 2030, NKA og Granavolden og Kirkeuka for fred i Palestina og Israel er utsatt til 2021.

Stor takk til alle delegatene som avla sine stemmer! Protokollen fra det digitale årsmøtet finner du her:

Hvis du har lyst til å ta en kikk på sakspapirene til årsmøtet, finner du de her http://www.kirkeakademiene.no/arsmotet-2020/

Dialogen, meningsutvekslingene og erfaringsdelingen ansikt til ansikt har alltid stått sterkt i kirkeakademibevegelsen. Nå som vi ikke kan møtes fysisk, kjenner vi enda mer hvor viktig dette er for oss. Savnet er stort, og desto mer ser vi fram til årsmøtet i 2021!

Nytt styre i NKA

Årsmøtet i NKA måtte avlyses, men takket være omstillingsdyktige delegater gikk et digitalt årsmøte av stabelen i slutten av mars. Her valgte delegatene blant annet nytt styre. Frank Grimstad og Siv Limstrand ble gjenvalgt for en ny periode, mens Bodil Evjenth fra Katolsk Forum i Trondheim og Kiriaki P. Samuelsen fra Koinonia ortodokst akademi ble valgt inn som nye styremedlemmer.

Fredag 24. april hadde styret sitt første møte på Zoom. Referatet kan dere lese her http://www.kirkeakademiene.no/parent-page/nasjonalt/child-page-05/motereferater/

Styret i NKA består nå av:

Kjell Y. Riise (styreleder)
Siv Limstrand (nestleder)
Tore Dvergastein
Hjørdis J. Heggland
Jorun Vang
Frank Grimstad
Kiriaki P. Samuelsen
Nils Dagestad (vara)
Bodil Evjenth (vara)

Svein Ellingsen: I takknemlighet

Norske kirkeakademiers historie er sammenvevd med Svein Ellingsens. Ved etableringen av det som ble Norske kirkeakademier, var han en aktiv bidragsyter.

Senere har Svein Ellingsen bidratt i en lang rekke sammenhenger, både i sitt lokale kirkeakademi, og i en lang rekke andre steder. Hans følsomhet for den tiden vi lever i, hans teologiske dybde og hans språklige sans har gitt både Den norske kirke og andre kirker en stor skatt. Hans livslange engasjement for kirke og kultur, for samfunns- og forvalteransvar, gjorde at han var en selvskreven mottaker av Norske kirkeakademiers brobyggerpris i 1985.

I takknemlighet.

Kristin Gunleiksrud Raaum          Kjell Y. Riise

LEDERS TALE TIL ÅRSMØTET 2020

Årsmøtet 2020 kunne dessverre ikke gjennomføres som planlagt. Før regjeringens beslutning valgte Norske kirkeakademier å bidra til begrensning av koronasmitten gjennom å avlyse møtet som fysisk møte. Åpningstalen fra styreleder Kjell Y. Riise til årsmøtet gjengis, lett bearbeidet, nedenfor.

Aller først: Til minne
Tiden er en stadig strøm. Den tar oss alle med. Siden årsmøtet i 2019, kjenner vi flere som er gått ut av tiden. To som på hver sin måte har gitt særlige bidrag til Norske kirkeakademiers arbeid er blant dem.

Den ene er Knut Rydjord. Han sovnet inn på 87-årsdagen sin 21. august i fjor. Som generalsekretær for Norske kirkeakademier i 13 år, fra 1986–1999 var han med på å forme NKA til en viktig bevegelse i samfunns-, kultur- og kirkeliv. Han har ytt betydelige bidrag til å forme kirkeakademibevegelsen her i landet. Knut Rydjord var visjonær, og samtidig beskjeden på egne vegne. Han tok med seg en grunnfestet og trassig tro på betydningen av at Den norske kirke må være en bred og åpen folkekirke, og var opptatt av at kirken må føre en åpen dialog med sin samtid, trygg på eget ståsted og åpen mot den verden kirken er en del av. Her var han modig og tydelig. Knut forsto tidlig verdien i dialogen, og bidro til at Norske kirkeakademiers Brobyggerpris etablerte seg som en høythengende utmerkelse. I hans tid som generalsekretær ble prisen delt ut bl. a. til Kirkelig Kulturverksted, Aslam Ahsan, Mari Boine og Michael Melchior. Bevegelsen opplevde vekst og utvikling i hans tid som daglig leder av virksomheten. – Så seint som i 2016 deltok han på årsmøtet for Norske kirkeakademier her på Gran. Da holdt han en inspirerende tale om hvorfor kirken må være åpen og ta hele bredden av sine medlemmer på alvor, og han understreket viktigheten av å være i dialog med sin samtid. Han pekte ut en retning for fremtiden.

Den andre som nå må nevnes, er tidligere styreleder i NKA, Berit Nafstad Lyftingsmo. Hun døde 15. januar i år, 78 år gammel. Berit var en meget engasjert og aktiv kvinne, som bidro i mange ulike sammenhenger – Kulturrådet og Foreningen Norden er blant dem. Ullensaker kommune ga henne Frivilligprisen som et synlig uttrykk for hennes engasjement. I en årrekke var hun engasjert i kirkeakademibevegelsen, både i Ullensaker og i NKA-sammenheng som styremedlem og seinere som styreleder. Fra hennes tid som styreleder i NKA vil jeg særlig trekke fram hennes utrolige litterære forråd. Hun hadde et dikt for enhver anledning, som hun bare ristet ut av ermet. Hun deklamerte dem utenat. Det imponerte, og bidro til å fargelegge årsmøtene under hennes ledelse på en umiskjennelig måte.

Fred over deres minne!

«Tidens strøm» er et uttrykk jeg har lånt fra Per Lønning. Han skriver i en salme:

Ja, tiden er en stadig strøm,
den tar oss alle med.
Snart er vi borte lik en drøm,
hvem husker så vårt sted?

På jakt etter sjelen i Norske kirkeakademier
Mine ord skal være et lite bidrag i jakten på NKAs sjel. Jeg vil stille det gamle, men stadig aktuelle spørsmålet: Hva er egentlig Norske kirkeakademier?
Noen krysspeilinger i et forsøk på å nærme meg et svar: I år var årsmøteseminarets overskrift satt til: Kulturarv og kirkebygg. Tematikken er neppe gått ut på dato om et år! Med ulike perspektiver, både nasjonale og internasjonale, ønsker vi å belyse kirkebyggenes rolle og funksjon i fortid, nåtid og framtid. I en økumenisk bevegelse blir vi minnet om vår felles historie, og våre felles utfordringer. Temaet er nært forbundet med overskrifter som kunst og kultur, og tro og åndelighet. Begge disse ordparene er viktige markører som sier noe om hva NKA er og vil være.

Årsmøteseminaret i 2019 hadde en ganske annen tematikk. Da var overskriften «En brutalisert samfunnsdebatt?» Simen Ekern talte om makt og avmakt i den offentlige debatten. Sosiale medier gir mulighet for flere til å ytre seg: skaper det egentlig mer demokrati? Wanja Lundby-Wedin, fagforeningsleder med lederverv i Svanska Kyrkans Kyrkomöte, stilte spørsmålet om den offentlige debatten har passert anstendighetens grense – et spørsmål hun svarte tydelig ja på, før hun fortalte om hvordan grensene har blitt flyttet i den svenske debatten. Andre bidragsytere var, i tillegg til vår generalsekretær, også daværende generalsekretær i en litt større organisasjon: Kirkenes Verdensråd. Det var Olav Fykse Tveit, nå ny preses i Den norske kirke. Han snakket om kirkenes rolle og ansvar for å forme en god debatt og et godt samfunn for alle. Fjorårets årsmøte markerte tydelig at NKA forstår sin aktive rolle i spørsmål som berører samfunnet. NKA er på sitt beste når vi ikke dilter etter, men løfter fram perspektiver som majoriteteten ennå ikke har formulert. Overskriften i fjor er et godt eksempel på dette: Vi peker på utfordringer i samfunnet, og prøver å belyse dem etisk, med teologisk refleksjon.

Kirkeuka for fred i Palestina og Israel ble etablert på initiativ fra kirker i regionen. En lang rekke kirkelige organisasjoner har stilt seg bak dette initiativet her i landet. I Kirkeuka inviteres mennesker til å be for, opplyse om og være pådrivere for en rettferdig fred – som bidrag til å snu håpløshet og maktesløshet til handling og håp. I tiden som kommer, vil NKAs særlige bidrag kunne være å inspirere til kunstneriske uttrykk inn i Kirkeuka.

I vårt lille, men svært effektive sekretariat har vi for tiden to personer som begge bidrar på en enestående måte til driften av Norske kirkeakademier. Vår generalsekretær, Kristin Gunleiksrud Raaum, er halvt frikjøpt i tiden hun er leder av Kirkerådet for Den norske kirke. Som assisterende generalsekretær er nå Guri Riksaasen i full sving. Vi er kjempeglade for dere begge! Guri har nå også skrevet bok: Kjærlighet i tiggernes tid. En nydelig bok om vennskapet hun utviklet med tiggeren Elena, en rom-kvinne som satt utenfor Guris forrige arbeidsplass. I boka får vi møte dem begge. Det er en fortelling som berører og utfordrer. – Takk til Guri og til Kristin for deres store engasjement – langt ut over hva som kan forventes!

Avgjørende deler av aktiviteten i vår bevegelse skjer gjennom medlemsakademiene. Det gjelder både i kirkeuka og ellers. Gjennom den samlede årsmeldingen får vi glimt fra den store og mangefasetterte virksomheten som skjer i de ulike akademiene. Noen akademier er knyttet til et kirkesamfunn, andre økumeniske. Her skal vi la de tusen blomster blomstre. Til sammen utgjør arbeidet i medlemsakademiene kjernen i kirkeakademibevegelsen i Norge.

Enkelte arrangementer har styret og administrasjonen i NKA som sådan et særlig ansvar for. I løpet av årsmøtet får vi høre mer om dem, men jeg vil allerede nå nevne årets Olavsseminar her på Granavolden, videre Olavsfest i Trondheim, konferansen Folkekirke: Kunst og teologi, og filmseminaret Den annens ansikt under Film fra Sør. NKA bidrar også i Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) med en filmpris som understreker religionens plass i samfunnet. På TIFF vises noen filmer som løfter fram enda en sentral overskrift i NKA-arbeidet: Religionsdialog. Brobyggerprisen kommer vi tilbake til seinere i årsmøtet. Religionsdialog er ofte et vesentlig perspektiv også der.

I det siste året har vi i styret satt av tid til noen åpne samtaler i styremøtet om aktuelle temaer i samfunnsdebatten.

Religionsdialog er også her et nøkkelord. Hvordan kan vi være brobyggere i en tid hvor det ofte er viktigere å bygge opp om fiendebilder enn å bygge ned forsvarsverker? Især er frykten for islam stor i mange miljøer. Alt for ofte settes det likhetstegn mellom muslimer og islamister eller terrorister. Hvordan kan vi bidra til å finne fram til felles verdier, og å styrke kontakten med muslimske miljøer? Så vil samtalene kunne avdekke ulike syn og vurderinger av islam. Det er greit. Men islamofobien må uansett bekjempes. Akkurat som ethvert uttrykk for antisemittisme og rasisme.

I sosiale medier blir det fort heiagjenger, eller ekkokamre, hvor ulike grupper har minimal kontakt og forståelse for andres syn. Blir vi en forutsigbar gruppe som følges av de som er enige med oss på forhånd? Hvordan kan vi bidra til å bygge bro?

Mange av oss er sterkt berørt av situasjonen for flyktningene, ikke minst i Tyrkia og Hellas, og kjenner på en avmaktsfølelse. Helt enkelt: Hva kan vi gjøre?

En tilsvarende følelse kjenner mange på i fht. klimakrisens påvirkning av miljø og artsmangfold, fra Svalbard til ekvator, og hvordan den især rammer jordens fattigste. Hva kan vårt svar være, som nasjon og som bevegelse?

Ja, spørsmålene er mange i våre samtaler. Mer enn de enkle svarene. Likevel må vi våge å stille de ubehagelige spørsmålene.

I styresamtalene er det i tillegg til de store samfunnsutfordringene også annen uro som er blitt løftet fram: Hvordan tematiserer vi det vanskelige og ubehaget i livet? Sorg og sykdom. Vi skaper et vrengebilde av livet, ungdommene våre er ikke forberedt på livet – dersom vi ikke våger å tematisere annet enn de overfladiske og vellykkede sidene i våre liv. Hvordan kan kirkeakademiene bidra til ærlige samtaler om livets smertefulle sider? Og derfra gikk samtalen videre: Hvor er Gud i hverdagen? Hvordan snakke sant om livet? Hvordan romme livet i all dets fylde? Den store, ærlige samtalen: Hvordan kan vi legge til rette for den, i årsmøtene våre, og i medlemsakademiene?

Mye mer kunne vært nevnt fra samtalene. Men jeg håper dere forstår at vi ønsker at NKA skal være et verktøy og et verksted. Et sted for ulike stemmer. Et sted for usikkerhet, uro og tvil. Et fristed hvor det er lov å snakke om de vanskelige tingene, med innestemme. Men også et sted for de gode opplevelsene. For bønn og stillhet, for salmesang og gudstjeneste. Hvor kunstopplevelser er viktige. NKA på sitt beste er når vi stiller spørsmålene som andre ikke våger å stille, eller stiller dem på en mer nærgående måte. Det er mange eksempler på at NKA har gjort nettopp det. Og sammen må vi bidra til at Norske Kirkeakademier fortsatt fungerer på denne måten.

Oppsummering
Hva handler det om i NKA? Det handler om

  • Kunst og kultur
  • Tro og åndelighet
  • Religionsdialog
  • Samfunn

Med andre ord:

  • Hva er det å være menneske – i dag?
  • Hva er det å være samfunn – i dag?
  • Hva er det å være kirke – i dag?

Ingen av oss sitter med svarene. Men når vi bruker tid sammen, så kan vi presisere spørsmålene. Og kanskje, kanskje kan vi også finne brokker av svar, sammen.

Til slutt: I salmen jeg viste til i starten, er det en bønn til slutt. Den bønnen ser ikke bare bakover. Den retter seg også mot framtida. Bønnen er slik:

Å, Gud, vårt vern i farne år,
alt fremtidshåp vi vet,
vær du vårt hjem mens stormen slår
og så i evighet!

I øyeblikket er alle fysiske arrangementer i NKA avlyst eller utsatt. Det gjøres som en solidaritetshandling for de mest utsatte. Men vi våger å tro at vi har viktige bidrag å komme med, i ulike kirker, lokalsamfunn og nasjonalt, også i tiden som ligger foran.

Bildet er hentet fra utdelingen av Brobyggerprisen 2019.

AVLYST: KULTURARV OG KIRKEBYGG: følg årsmøteseminaret på strømming lørdag 14. mars

På bakgrunn av den nye situasjonen med behov for å begrense spredning og smitte av korona-viruset, har styret i NKA besluttet å avlyse årets årsmøte og årsmøteseminar. Stømming av årsmøteseminaret utgår derfor.

Årets årsmøteseminar har tittelen Kulturarv og kirkebygg. De fleste av oss har en eller flere kirker vi er knyttet til på ulike måter. Hva betyr det for oss, vår kultur og vårt fellesskap? Hvordan kan vi ta vare på byggene, historien og verdiene som er knyttet til kirkene?

Seminaret finner sted på Sanner hotell på Gran og er åpent for alle. Det er også mulig å følge seminaret på strømming, se lenge nederst i saken.

PROGRAM

09.00 – 09.10: Åpning            
09.10 – 09.50: Kulturarv og kirkebygg. Jørn Holme, tidligere riksantikvar.
09.55 -10.35: Hogd i stein. Norske steinkyrkjer som europeisk kulturarv. Øystein Ekroll, Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider. 10.35 -10.55: Pause
10.55 – 11.35: Norsk kultur sett utenfra. Hilde Frafjord Johnson, antropolog, tidligere statsråd og FN’s spesialutsending til Sør-Sudan.
11.40 – 12.20 Pilegrim – lengsel og håp. Roger Jensen, daglig leder Oslo pilegrimssenter.
12.30 – 13.00: Samtale

SE SEMINARET OM RONALD FANGEN

I år er det 125 år siden Ronald Fangen ble født, og det markerte Ringsaker kirkeakademi med et heldagsseminar, bekransning og konsert 31. oktober. Arrangementet var opprinnelig planlagt gjennomført i april i år, men som mye annet måtte det avlyses. 

Nå kan du se opptak av seminaret på Norske Kirkeakademiers YouTube-kanal!

Følg lenken: https://www.youtube.com/results?search_query=norske+kirkeakademier

Ronald Fangen (1895-1946) var en sentral figur i norsk kultur og offentlighet fra sin debut i 1915 til sin død, og kirkeakademibevelgelsen er sterkt preget av hans tanker. Han virket som forfatter, debattant, kritiker og tidsskriftredaktør, med et våkent blikk på samtiden. Fangen ble født i Kragerø, og vokste opp delvis i Bergen og på Finse. Som barn var han mye syk, så han fikk ikke fullført noe skolegang. Men han diktet fra 13-14-årsalderen, ble tilsatt som journalist i Verdens Gang som 18-åring, og debuterte med romanen De svake 20 år gammel. De fire ungdomsromanene som kom før 1920 ble ikke akseptert som fullverdige av samtiden, og kom ikke med i hans samlede verker fra 1948. Men med dagens blikk ser vi at de er klart forut for sin tid, både i sitt modernistiske formspråk og i tematikken. I 1920-årene startet han tidsskriftet Vor Verden, og fikk gjennomslag som skuespillforfatter med fire stykker som alle ble oppført og fikk god mottakelse. Han markerte seg i samtiden som en konservativ men åpen kulturpersonlighet, og var formann i Forfatterforeningen 1928-32. I 1929 kom den første i en serie av romaner som i særlig grad skulle befeste hans litterære omdømme. I alt skrev Fangen 13 romaner. I 1934 kom han i kontakt med Oxfordbevegelsen, en kristen gruppe som ville løse samfunnskonflikter i kristen ånd. Han var aktivt med et par år, men forholdet til bevegelsen kjølnet etter hvert. Den kristne tro kom imidlertid til å prege resten av hans livsverk. Det preget også hans oppgjør med tidens ideologier. Han fulgte utviklingen i Tyskland nøye på 30-tallet, og tok klart avstand fra nazismen bl a i essaysamlingen Dagen og veien fra 1934. Tidlig i november 1940 ble Fangen arrestert pga artikkelen Om troskap. Han satt først på Møllergata 19, men ble i januar 1941 overført til sykehus, hvor han var under bevoktning til ut juni 1941. Han var svært syk i denne tida. Etter krigen var helsa svekket, men han var aktivt med i gjenreisingen, bl a med å få i gang avisa Vårt Land. Midt i dette ble han brått revet bort i en flyulykke på Fornebu i mai 1946. Ronald Fangen bodde med sin familie de siste ti årene av sitt liv på Dusgård på Ring, og var aktivt med i kristenlivet i Ringsaker. Fangen er gravlagt ved Ringsaker kirke.

I opptaket kan du se professor og litteraturviter Jan Inge Sørbøs foredrag i to deler. Tema for foredraget er  Idol og ideologiar – Fangens aktualitet. Jan Inge Sørbø har gitt ut tre romaner og fem diktsamlinger, 15 faglitterære bøker, og en lang rekke bok-kapitler og fagartikler over en stor bredde temaer. I 1999 ga han ut boka Over dype svelg, om Ronald Fangens aktualitet for vår tid.

Arrangementet var et samarbeid med Ringsaker kirkes venner, Ringsaker historielag, Musikkutvalget i Ringsaker kirke og Ringsaker bibliotek. 

 

AVLYST: KRISTNE I PALESTINA – HVA NÅ?

Kort-seminar om de kristnes kår under okkupasjonen og i Israel 19.3.2020 kl 15-18 på MF Vitenskaplige Høyskole, Oslo.

Hvorfor emigrerer de? Presset mot kirkenes eiendommer. Hvilke arbeidsmuligheter har de kristne skolene og kirkenes diakonale arbeid i lokalsamfunnene? Hva preger de kristnes relasjon til muslimske og jødiske grupperinger i dag?

Påmelding til guri@kirkeakademiene.no innen 2. mars av hensyn til bevertningen.

Program
Kl. 15.00 – 15.05
Velkomstord ved professor Kjetil Fretheim, MF.

Kl. 15.05 – 15.40
De kristne palestinerne – hva nå?
Prost em. og forfatter Trond Bakkevig: Palestinske kristne sine utfordringer

Kl. 15.40 – 16.15
Dokumentet Kairos Palestina – innhold og gjennomslag.
Det er ti år siden Kairos-dokumentet ble forfattet og lansert av de kristne kirkene i Jerusalem. Hvordan uttrykker dokumentet palestinske kristnes ambisjoner og hva har det betydd for kirkene der og i relasjonen til den verdensvide kirke?
Kjetil Fretheim, professor ved MF: Kairosdokumentets hovedinnhold og virkning.
Sigrun Møgedal, tidligere leder i Mellomkirkelig råd, visepresident i Det lutherske verdensforbund og statssekretær: Blir de palestinske kristne hørt?

Kl. 16.15 – 16.30 Pause

Kl. 16.30 – 17.00
Hva er de kristnes bidrag i Palestina/Israel.
De kristne er få, men har likevel en betydning i Det hellige land i kraft av at de er tilknyttet et verdensvidt kirkefellesskap, heter det. Hvilken betydning? Hva betyr de kristnes og de kristne institusjonenes tilstedeværelse i lokalsamfunnene? Har de innvirkning på den politiske utvikling i konflikten?

Hans Morten Haugen: professor ved VID vitenskapelige høgskole, tidligere representant i Jerusalem for Kirkens Nødhjelp, leder av Sabeels venner i Norge: Hvem er de palestinske kristne og hva betyr de?
Kari Lorentzen: nestleder i styret for Sabeels venner i Norge. Medlem av Misjonskirken Betlehem i Oslo. Tidligere ledsager i Palestina/Israel for Kirkenes Verdensråd/Kirkens Nødhjelp og har sittet i styret for Kirkens Nødhjelp. Tema: De kristnes situasjon i dag. Ferske inntrykk for to konferanser i Betlehem og Jerusalem.

Kl. 17.00 – 17.30
Kort samtale mellom de fem innlederne og en åpning for spørsmål og kommentarer fra salen. Ordstyrer Kristin Gunleiksrud Raaum.

Seminaret er et samarbeid mellom Norske kirkeakademier, Sabeels venner i Norge, MF vitenskapelig høyskole og GodGave. See less