Ås kirkeakademi

OM AKADEMIET

Ås kirkeakademi (ÅKA) er forankret i kristen tro, kultur og tradisjon. Vi vil være et møtested for tro og tanke, for kirke og samfunn. ÅKA arrangerer foredragskvelder, der vi ønsker opplysning, refleksjon og dialog. Tilhørerne blir gjerne oppfordret til å stille spørsmål og komme med innspill etter foredraget. På noen møter har vi også et kunstnerisk innslag i programmet. 

ÅKA samarbeider gjerne med andre aktører i lokalsamfunnet. Så langt har våre samarbeidspartnere vært Ås menighet, Ås bibliotek, Ås kristelige studentlag, Ås mållag, Ås Rotary, Ås bygdekvinnelag og Ås kulturskole.

Ås kirkeakademi er organisert som en medlemsorganisasjon.  Vi opererer ikke med medlemskontingent.  Man kan registrere seg som medlem ved å sende en e-post til solveig.e.nielsen@gmail.com.  Medlemskap gir stemmerett på årsmøtet. Tegner man seg innen utgangen av januar, vil det gi stemmerett ved årsmøtet som avholdes kort og greit i forlengelsen av møtet 26. februar 2020
Ønsker du å få programinformasjon uten å være medlem, send en e-post til ovennevnte adresse.

Inngangspenger ved arrangement: kr. 50,- 
(kontant/Vipps 536313 – kjøp og betal)
Ta gjerne kontakt for tilbakemeldinger eller tips om nye tema.

Styret i Ås kirkeakademi 2019-2020:
Solveig E. Nielsen:    solveig.e.nielsen@gmail.com
Morten Lillemo:        morten.lillemo@nmbu.no
Magnhild Reisæter: magnhildrei@gmail.com
Per Kristian Aschim: pkaschim@gmail.com
Sigmund Kvam –  sigkvam@outlook.com

Følg oss på Facebook:  Ås Kirkeakademi

————————————————————————————-

PROGRAM HØSTEN 2020

Tirsdag 15. september, kl 19.30
Ås kulturhus kl. 19.30          
Hvordan behandler vi fiendens barn?
Foredrag ved Nora Ingdal som er utenlandssjef ved Redd Barnas hovedkontor i Norge. 
Ved høstens foredrag vil hun belyse spørsmål rundt hvordan vi behandler fiendens barn   Ingdal har et historisk perspektiv fra da Redd Barna startet arbeidet i Norge like etter krigen med barn fra Østerrike og Tyskland til dagens situasjon, hvor Redd Barna kjemper for at de norske barna i Syria skal få komme hjem til Norge. 


Tirsdag 13. oktober, kl 19.30
Ås arbeidskirke  (merk sted)
Her er Guds hus og himlens port
– 150 år med Landstads salmebok
Med Per Kristian Aschim, Jostein Grolid,
en gruppe fra Ås kirkekor m.fl. som vil gjøre oss kjent med mannen bak Norges første offisielle salmebok og noen av salmene han diktet og oversatte
For 150 år siden ble M.B. Landstads Kirkesalmebog tatt i bruk.  Gjennom 55 år ble den trykt i om lag 3,5 millioner eksemplarer og fantes i så å si alle hjem i Norge.  Blant Landstads kjente salmer er julesalmen «Fra fjord og fjære» og adventsalmen «Jeg løfter opp til Gud min sang». Han gjendiktet Martin Luthers «Vår Gud han er så fast en borg», Paul Gerhardts «Velt alle dine veie» og «I himmelen, i himmelen», etter Laurentius Laurinus.

 

Tirsdag 3. november kl 19.30
Ås kulturhus kl. 19.30          
Follo i Sigrid Undsets hjerte
Anita Eger Gervin er lektor med hovedfag i norsk fra UiO. Hovedoppgaven handlet om to av Undsets konvertittromaner. Hun har undervist på Ski vgs. Nobelprisvinneren Sigrid Undset hadde første gang tilhold i Follo 12 år gammel – sommeren etter farens død.  Faren Ingvald var arkeolog.  Han hadde stor betydning for henne og vekket hennes historiske interesser. Mens hun ventet på å gifte seg med maleren Anders Svarstad, skrev hun romanen Jenny på et pensjonat på Svartskog. Etter å ha bodd i Roma, slår hun seg ned på Ski med små barn. Sigrid Undset hadde en makeløs geografisk hukommelse og visste å bruke landskapet i videste forstand i diktingen sin. Det er med på å gi romanpersonene og deres omgivelser liv og troverdighet.

NB! AVLYST!
Tirsdag 24. november: 
Ås kulturhus kl. 19.30
Kirkegårdenenes og gravminnenes historie i Norge.
Foredag ved Karsten Jørgensen som er oppvokst på Ås og er professor i landskapsarkitektur ved NMBU. Norske kirkegårder og gravminner har endret uttrykk i løpet av de siste hundre årene. På begynnelsen av 1900- tallet var det vanlig med gravplasser som framhevet den gravlagtes sosiale status. I dag framstår kirkegårdene som mer monotone enn før. Når det gjelder endringer i gravskikker, har mange faktorer spilt inn, bl.a. samfunnsøkonomiske, psykologiske og stilhistoriske. Vil det komme nye endringer på 2000- tallet?


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Bevegelse. Forum. Fristed.